making reagular2cooking regular2lovingliving regular2new reader3

Sunday, April 29, 2007

Ut på tur med strikketøy



Jeg er en elendig strikker. Jeg kan få til det utroligste når jeg syr eller broderer, men når jeg strikker går alt galt. Jeg mener ALT. Jeg klarer å gjøre de mest tenkelige og utenkelige feil. Jeg vet ikke hvor mange strikkeforsøk jeg har liggende rundt omkring som aldri har blitt fullført fordi jeg ga opp kampen mot feilene. Heldigvis er jeg velsignet med dårlig hukommelse. Det betyr at jeg til stadig gjør nye forsøk i håp om at det skal gå bra. Og nå er jeg der igjen. Det er lenge nok siden sist. Jeg skal kaste meg ut i endeløs lidelse. Inspirert av andres talent, myke garn og fine strikkeblader. Denne gangen har jeg alliert meg med en strikkemester. Bestemora mi.

Vi skal ut på en ukes reise, hvorav 2x3 timer er ombord i et fly. Jeg kan simpelthen ikke la denne muligheten til å lære å strikke gå fra meg. Jeg vet ikke hvem som til syvende og sist er modigst av oss; jeg som nok en gang skal forsøke å strikke eller hun som skal forsøke å lære det bort. Svaret må bli hun, for jeg er uhyre utolmodig.


I am a lousy knitter. I can make the most incredible things while sewing or cross-stitching, but when I knit everything goes wrong. I mean EVERYTHING. I do all the mistakes that are possible. I don’t know how many knitting projects I have around in the house left undone because I lost the battle with the mistakes. Luckily I’m blessed with bad memory. This means that I keep attempting to learn how to knit hoping that “this time” I will succeed. And that is where I am now, ready for a new attempt. It’s been a long enough time since last time I tried. This time I have allied with a knitting master, my grandmother.

We are travelling together for a week, which of 2x3 hours is on a plain (which means no escape). I have to take advantage of this perfect opportunity to learn how to knit. When I come to think of it, I’m not sure which one of us, my grandmother or me, is the bravest; me for trying to learn to knit again or her for teaching me. The answer is my grandmother, because I have zero patience.

Tuesday, April 24, 2007

Min første dag


Dette er min første dag som blogger. Utrolig. Jeg skrev dagbok fra jeg var åtte til jeg var 25 år gammel. Mange år. Jeg har ikke tenkt å bruke bloggen som en dagbok hvor jeg skriverdaglig. Istedet vil jeg bruke den som et sted der jeg en gang i blant kan dele noe av alt det som skjer i livet mitt. Hverdagslivet. Mitt liv i "yonder". Et sted midt i mellom her og der, et sted som er et stykke unna, men innenfor synsvidden.

Du er velkommen til å slå følge


Day number one

This is my first day as a blogger. Amazing. I used to write a diary from I was eight till I was 25 years old. Many years. I am not going to use the blog as a diary, in the sence of writing daily. I will use it as a place where I once in a while can share some of all the things that happen in my life. Everyday life. This is my life in yonder; Between here and there, distant but within sight.

You are welcome to follow me on this journey.